Turids bilder
Blogg på Engelsk
Jeg har vært i Tyrkia, i en engang liten by som heter Mahmutlar. Nå er den full av høyhus og mange halvferdige også. Fine badestrender, og hyggelige mennesker. Ingen som løper etter deg og klenger verken i butikker, på stranda eller på restaurant. Men de står gjerne til tjeneste når du vil og er veldig hyggelige. Vi skulle på jentetur, være i en Penthouse leilighet, 9 etg. og trapp opp til 10. hvor det var svær veranda i motsetning til den i 9 som bare var stor.
Vi skulle være 8, men plutselig så var det 9, Dagnys bror ville være med på jentetur og han ville ha med seg en kamerat. Dagny fikk ordnet leilighet til dem i 6 etg og så var vi da 7 jenter i en Penthouse og vi storkoste oss. Det er nesten som en generasjons tur. Dagny og Anne Gro som er 50 minus og pluss, og Karianne, Dagnys datter, og hennes venninne Lene som er 30 pluss, så er det Silje Therese (15), datter av Lene og Anne Lene(14) som er tantebarn av Karianne og Lene, og så jeg da som er litt eldre og altså i 6 etg har vi Richardt, Dagnys bror og hans venn Jarle. Rene storfamilien dette. Vi hadde det veldig fint, alle var blide og fornøyde, ingen krangel, ingen sure miner, bare glade feriegjester. Som Jarle sa etterpå: det var ingen dårlige vibber.
Det startet jo med trøbbel på flyplassen i Antalya, for Jarle fant ikke passet sitt, så han kom ikke inn i landet. Men for å gjøre en lang historie kort så lå passet hans i jakkelommen, jakka lå igjen i flyet, og flyet hadde dratt tilbake til Norge. Så det ble 24 timer i arresten mens han ventet på passet. Vi var jo ikke sikre på hvordan det gikk, så vi var alle glade da han ringte dagen etter og sa: nå kommer jeg.
En dag mistet Lene brillene sine i bølgene. Da reiste Lene og Dagny til Alanya, der kunne man få nye briller raskt og rimelig. Men det ble jo forstyrrelser i strandplanene, alt tar jo litt tid.
En annen dag kommer Richardt og Jarle opp til oss de har et problem eller to. Først det er ikke vann i leiligheten lenger og så har de låst seg ute. Det var noen som hadde skrudd av vannet i kjelleren, det fikset Richardt.Men det var bare en nøkkel til leiligheten så vi måtte ha tak i en låsesmed. Men det ordnet seg også greit.
En dag ble tilbrakt på Tyrkisk bad (Hamam)hvor vi fikk skrubbad, oljemassasje, ansiktsmassasje, maske, manikyr, pedikyr og stylist, det er tross alt en jentetur. Det var 3 kjekke unge menn som skulle vaske oss, men først en halv time i det varme badet for å løse opp og slappe av, (på marmorplater, det var ikke lett). Da jeg skulle snu meg hadde jeg store problemer, ikke videre elegant øvelse det heller men pytt pytt. Vi lurte en stund på hva Dagny hadde bestilt i badet, for det klasket og smalt og hun skrek. Det var vaskeren og hun som hadde litt gøy med å erte oss. Det var Dagny, Anne Gro og jeg som var inne samtidig. Jeg ble kløpet i tåa og han som vasket Anne Gro pekte og skylte på Anne Gro, han som vasket meg pekte på vaskeren, det var han, dette gjentok seg og stemningen i badet var veldig gemyttlig, det endte opp med vannkrig mellom oss og vaskerne da vi skulle skylles, en meget positiv opplevelse. Etter endt vask og massasje skulle jeg klippes og fønes. Han tok vel ca 6 cm etageklipp og så ble jeg fønet helt glatt, det var litt av en prosess. Først 3 stykker med føner og så sjefen mens den ene gutten holdt føneren i en spesiell stilling til sjefen. Jeg fikk ros for det glatte håret, de sa det var fint alle mann men jeg syns det er uvandt. Dagen etter skulle jeg bade igjen så da var den seansen over. Her er jeg da skrubbet og glatt.
En dag det var litt gråvær tok vi taxi opp i fjellene. Det blir en annerledes dag og en fin avveksling. Mange fine fjellkombinasjoner. En svær demning, men ikke noe vann. Men om vinteren er det masse vann der og ofte må noen av de små bosettingen evakueres.
Vi treffer på en skillpadde, den blir mye fotografert,
og et sted kommer det vann i en renne fra fjellet. Her kan man fylle vannflasker og drikke så mye man vil, det er helt rent.
Vi ender opp i en restaurant som ligger midt ute i elva. Det heter Dim river her. Det er flåter ute i elva, og opp etter kantene. Kelnerne vasser rundt og serverer. Mens vi er der kommer det et skikkelig regnskyld så de blir våte fra alle kanter og skjortene deres klistrer seg til kroppen. Vi sitter på puter med et lavt bord, og det er tak over flåten og maten er god. Det er mulig å få en ridetur på Kamel her men det er ingen av oss som blir fristet denne gangen.
Det er et par dager med litt store bølger på stranda, jeg syns det er gøy og får meg noen runder hvor jeg blir slynget i land igjen. Man kan bare glemme å gå i land elegant, så da kan man like gjerne trille inn med bølgene, det er som å ha en privat karusell.
De unge pikene blir omsvermet av de to yngste kelnerne på restauranten vi går på. Det blir ville protester når vi foreslår andre steder. Morsomt å se disse ungdommene sverme, den er internasjonal. Det kommer gutter på døren i sin fineste stas og vil ha de med på tur, men det er nok litt for skummelt. Etter hvert får vi ordnet så de får en tur i parken alene. Guttene har fått streng beskjed av de andre kelnerne om å oppføre seg som gentlemen og så forsvinner de ut i parken og ned på stranden. Alle er ”litt” urolige, men en av kelnerne går for å se etter de og at alt er i orden, og det er det. Jentene får roser og blomster både ordentlige og i papir som guttene har laget, det er stor stas og de vil ikke hjem til Norge.
Vi har hatt mye sol og fint vær, den ene dagen det var grått og noe regn var vi på taxi tur i fjellet og hadde det bra, det er jo deilig temperatur selv om det ikke er sol. Ellers har vi vært på stranden hver dag og samlet D vitaminer til vinteren. Hver kveld har vi vært på Sunny og spist, danset og flørtet. Dagny og Karianne har lært dem å danse linedans, det var populært.
Vi ble ofte oppfordret til å danse på disken, vi skulle applaudere når de sjonglerte eller danset. Noen var ikke vanskelige å be. En av dem sjonglerte med flasker med brennende fakler i enden. Og vi var ofte på disken og applauderte.
Siste natten ble det et voldsomt uvær, veldig vind og alt på terrassen ble ommøblert. Anne Gro holdt styr på alt også på Karianne som er redd for torden. Men om hennes forsøk på trøst ved å påstå at det er fint å være i 9. i tilfelle tsunami eller jordsjelv falt heldig ut eller ikke har vi ikke fått svar på.
Alle er enige om at det har vært en fin tur, bare gode reisekamerater og guttene har hatt det fint på jenteturr, de blir gjerne med en annen gang.
Så må vi hjem, det regner lett men det gjør jo ikke oss noe nå. Drosjen er forsinket og vi får det travelt på flyplassen. Litt nerver nå, skal vi ikke rekke dette flyet!
Da er det min tur til ikke å finne passet. De andre leitet i sakene mine mens jeg løp tilbake til der hvor kofferten ble scannet for det var der jeg hadde det sist. Det var ikke der, men akkurat da kom Richardt løpende med passet, og jeg kom på at jeg slapp det i bæreposen, for jeg greide ikke løfte kofferten opp på båndet med en hånd. PUH.?
Vi rakk det.
Takk alle sammen for en fin tur.
Turid
