Kjerringråd
1. Løk
Løk kan visstnok brukes som lindring for brannskader. Skjær en løk og legg den på brannsåret når du brenner deg. Dette skal lindre smerten. Foxnews.com sier også at det kan hjelpe mot bistikk.
Dette er ikke kjærringråd
Hvorfor spiser vi så lite løk i Norge? Det kan vi saktens undres over – for den er utrolig sunn.
Løk. Helse i hver tåre
det er ikke bare én sunn ting med løk, den har mange
effekter sier Ingunn Vågen. Lang helseliste
Nylig holdt hun foredrag om løken under Forskningsdagene på Universitetet i Agder. Her kunne hun vise til en imponerende «helseliste»:- Forebygger hjerte- og karsykdommer.
- Reduserer kolesterolnivået i blodet.
- Motvirker at blodet «klumper» seg og reduserer blodtrykket.
- Beskytter mot mange former for kreft.
- Er bakteriedrepende – et naturlig antibiotikum. Motvirker beinskjørhet.
- Bra for astmatikere og allergikere.
- Har antidiabetisk virkning.
FOTO: JOSTEIN BLOKHUS
FOTO:
Jostein Blokhus
- Da helsemyndighetene kom med sine nye kostholdsråd sist vinter, ble det fortsatt anbefalt «fem om dagen». Og de eneste som er nevnt spesielt innen frukt og grønt, er tomat og løkvekster.
- Er alle løker like sunne?
- Absolutt all løk er sunn, selv om mengden av sunne stoffer varierer. Av de typene vi dyrker i Norge i dag, vil jeg kanskje si at rødløken har en liten ledelse. I tillegg til de vanlige sunne stoffene, har rødløken også antocyaner, som er de røde fargestoffene vi blant annet finner i en del typer bær. Men jeg har hatt en gul sort i forsøk som har enda høyere innhold av antioksidanter enn rødløk. Den dyrkes imidlertid ikke i Norge ennå. For en del år siden kjørte vi en vid prøving av ulike sorter og typer av løk. De ulike løktypene har en utrolig variasjon i smak, fra digre, supersaftige, milde løk i kålrotstørrelse til lange, bananformede rødløk fra Italia som nesten smakte som chili, sier hun.
Mange ulike tester har vært utført under prosjektet. Blant annet har en gruppe forsøkspersoner kommet til Bioforsk og fått servert en skål med et halvt kilo finhakket rødløk. Den hadde først hatt en snartur innom mikrobølgeovnen. Så var det å ta blodprøve annenhver time og sjekke blant annet vitaminer og mineraler, kolesterol og blodsukker. I tillegg blir blodprøvene analysert for genuttrykk.
Det er professor M. Azam Mansoor ved UiA som arbeider med disse spennende prøvene. Hva skjer med genene våre etter at vi har spist løk? Blant annet er teorien at løk virker dempende på betennelser.
Håper på bedre utvalg
Noe av årsaken til vårt heller beskjedne forbruk i Norge kan være at utvalget i butikkene ikke er all verden. Ingunn Vågen hadde gjerne sett at grønnsaker hadde fått bedre plass i hyllene.- Men vi har fått mer løk i butikkene nå. Selv om jeg savner å finne den milde løken i de forretningene der jeg handler til daglig. Den milde typen ser til forveksling ut som den vanlige, gule kepaløken, «standardløken». Hvis ikke pakningen skiller seg ut, som den ikke har gjort til nå, er det ikke lett å se forskjell. Jo mer informasjon det er i butikkene om varene, jo bedre. sier Ingunn Vågen.
- Hvordan er folks fokus på løk?
- Jeg merker veldig forskjell på da jeg startet å forske på løk og nå. I starten var det et forbauset: «Å jaså, er virkelig løk spesielt sunt? Nå er det slik at nesten uansett hvem jeg snakker med, så er det et entusiastisk: «Å, så du jobber med løk? Det er jo så sunt, det!» Så dette har glidd inn i bevisstheten hos folk. Vi har jo hatt en del nyhetsoppslag underveis i prosjektet, der vi har fokusert på helseeffekten. Så det ser ut til å ha virket, smiler hun.
- Men rå løk... stort sett steiker vi den?
- Ja, men de positive effektene blir ikke mye redusert av den grunn. Her er det totalmengden som teller. Det er lettere å spise to stekte løk enn en rå. Og like su
.jpg)
.jpg)
.JPG)
