Turbotur på MC i Europa

Søndag 19. juli.2009

Det er flere linker under artikkel til steder vi har vært.

Link til flere Bilder fra turen
Jeg traff en Mc venn på Toppentreffet på Skagen, Ole fra Gjøvik. Han skulle på tur nedover i Europa, ikke så langt men han ville lufte seg litt. Han syns det var litt dumt å ikke ha noen og dele opplevelser med og spurte om jeg ville være med. Det ville jeg gjerne, jeg elsker å reise så jeg hoppet av glede.

Nødager mc camp

Så søndag dro vi fra Skagen til Nødager Mc Camp i Randers. På veien mister jeg Ole for jeg gikk bensintomt og vi har ikke utvekslet tlf. Jeg stopper på en stasjon og fyller og tenker at akk ja, det var den turen. Men så dukker han opp igjen og vi bytter tlf og reiser videre. På neste fylling mister jeg tripptelleren og får ikke nullet ut. Det blir vanskelig å holde telling med bensin så vi må kjøre på Ole sin. På neste fylling mister jeg speedometeret, ikke selve speedometeret da, men det viser ingen ting. Litt vanskelig syns jeg og ikke kunne følge med på farten. Så mister jeg bensinlokket, det tar litt tid og finne igjen men så er vi i gang igjen. Vi ankommer Nødager mc camp og der er det veldig koselig. Hyggelig betjening og gjester og etter en stund er de i gang med å fikse Harleyen min. Tro om Ole gidder å ha meg med på turen, jeg må jo virke som en liten katastrofesamler.

Fixing my bike

Mandag 20.juli 2009

Have to leave you here

Jo da Ole vil ha med meg, men ikke Harleyen. Den kan gå i stykker på autobahn. Den er gammel og slitt så det er best vi bare kjører Ole sin, en Honda 1100 XX sier han. Jeg syns nok det er litt vanskelig men jeg vil gjerne på tur så okey da. Vi må pakke om. Telt, Harley og saltasker må stå igjen. Så må jeg pakke i Ole sine mckofferter og det går bra. Jeg har tross alt ikke pakket for mer enn et mc treff. Gir fra meg styringa og lar det stå til. Målet i dag er Villa Löwenhertz, et fint overnattingsted for bikere i Lauenförde, Tyskland. På turen nedover begynner mc til Ole og tulle. Den lader ikke ordenlig. Vi får mange råd og vink om hva det kan være, og hjelp til å dytte i gang. Astmaen min nekter. Mest sannsynlig er likeretteren gåen. Like før vi kommer til Villa Löwenhertz kjører vi forbi en Hondaforhandler og der er også verksted. Vi treffer et norsk par på Villa Löwenhertz som har vært der og kan anbefale stedet.
Litt mobbing må til: så Harleyen kan ryke den hæ!
Vi får oss middag og en øl, tappetårnet er en Honda-motor!

Litt av en Ølkran



Vi har en hyggelig kveld men går ganske tidlig til sengs, for vi må få orden på den der Hondaen før vi drar videre.


Tirsdag 21. juli 2009

Frokost på Villa Löwenhertz

Etter frokost drar vi til Hondaforhandleren og tror det er en enkel sak. Det kunne det ha vært men reparatøren bruker 2 defekte likerettere for å teste og de skjønner ingen ting. Men så prøver de en til fra en annen mc og da går det. Men de har ingen likeretter på lager. Det må bestilles. Vi bestemmer oss for å dra og se hvor langt vi kommer Vi kan ikke bli der og vente på del. Vi får låne den de har satt inn og etter 5-6 timer drar vi derfra.

Oles bike

Hele dagen er nesten gått. Men vi er optimistiske og været er bra men blir dårlig etter hvert. Koselig spisepauser underveis og vi ender opp på hotell König Ludwig Dunkel i Ingolstadt. Det er en flott gammel bygning med en hotellvært med en anselig bart. Akkurat som noen av kongene og keiserne som henger på veggen. Ole bekymrer seg for mc som må stå utenfor. Men det er ikke noe problem, det er helt trykt der sier hotellverten.

Onsdag 22.juli 2009

Det er noe med Ole og kart

Det trengs oppdateringer på hvor vi skal kjøre

Flotte fjell samme hvor du ser



På veien passerer vi Bischofshofen hoppbakke, men vi har ikke tid til å se så nøye på den nå. Hoppinnteresserte Ole kan ikke det nå.
Satser på å nå Grossglockner i dag. Kjempefin tur mot fjellene. Grossglockner med sine 3798 moh er ikke bare det høyeste fjellet i Østerrike, det er et av de høyeste av alle i alpene. Det er mange svinger på vei opp, og en stigning på 17 grader.



The pyramid-shaped Grossglockner lies behind the slightly smaller Kleinglockner (3,770 m), separated by a saddle-like formation known as the Glocknerscharte.
The first ascent was in 1951, Oskar Kühlken, author of the "Glockner Book“described the myth behind the mountain as follows:"The Grossglockner is more than just the highest mountain in Austria. It is enveloped in the aura of an extraordinary personality, cast on all who fall under its spell. “With the building of the Grossglockner High Alpine Road, the majestic peak acquired a new dimension. As a popular excursion destination it is the epitome of an impressive natural experience for many people: size and power can be felt here, one is subject to the fascination of the eternal ice and the elemental force of nature.







Litt av en tur og så flott utsikt, det er sol og varmt og deilig.

Vi kom i snakk med en gammel tysker mens vi spiste. Vi forsto ikke så mye og ikke han. Men han hadde vært i Norge og det var ikke noen god tid for ham sa han. Så vi skjønte jo at det var under krigen og Ole spurte om han visste om Tirpitz som ble senket i Norge. Han hadde vært om bord der viste det seg og mens vi snakket begynte han å gråte. Så det ble enda vanskeligere å prate. Han hadde mistet et ben, men det var senere i Italia. Nå var han gammel og skulle snart dø. Det var rart å snakke med ham og høre hvor vondt han hadde det. Vi hadde en kjempefin dag på toppen av alpene som ble avsluttet med middag på Edelweiss Peak 2535 moh





Grossglockner High Alpine Road offers motorcycle visitors more service comfort and safety:
exclusive “Bikers Point”
“Bikers Nest” on the Edelweiss Peak
For roadway renovation use of materials with maximum grip
even more reasonably priced touring tickets Hedging sharp barrier posts.

Vi ser at det kommer et uvær, de kommer fort her i alpene men går også fort over. Vi er i Tyrol i Zell am See. Vi stopper for å vente under et tak som kan se ut som en nedlagt bensinstasjon sånn i farten. Det viser seg å være CAMC Classic-Auto-Motorad-Club. Det var egentlig ikke åpent for publik på den tiden, men vi fikk både kaffe og øl og en hyggelig prat mens uværet raste utenfor.



Senere kommer vi til Kitzbühel og overnatter på Pensjon Angela. Det er et veldig hyggelig sted og vi tar et par øl før vi går til sengs etter en opplevelsesrik dag i Alpene.


Torsdag 23.juli 2009



Det er bare sol og glede, vi kjører i bare tskjorter. Vi finner veien til Berchtesgaden som ligger i Tyskland, like ved grensen til Østerrike. Vi skal besøke det naturskjønne Obersalzberg som sikkert er mest kjent for ”Ørneredet”, hvor Hitler og hans nærmeste medarbeidere hadde sin alpefestning under 2. verdenskrig. Herfra må vi stige over i en spesialbuss som tar oss opp en smal og ganske bratt vei med en fantastisk utsikt. Etter ca 20 minutters kjøring kommer vi opp til et platå like under toppen. Herfra går vi inn i fjellet og tar en fin heis de siste 124 meterne opp til toppen i ”Ørneredet” eller Kehlsteinhaus som er det egentlige navnet på bygningen. Ørneredet ble bygget til Hitlers 50-års dag i 1939 og unngikk bombingen i sluttfasen av krigen. Ørneredet er altså helt intakt fra krigens dager, til og med den flotte heisen i blankpolert messing er den samme som Hitler og hans folk benyttet.









Vi spiser middag på Ørneredet mens parasollene holder på å spidde folk. Det blåser opp og de forbereder seg på en uværsbyge.
Etter besøket her tar vi samme vei ned igjen. Vi drar fra Berchtesgaden og følger motorveien mot München og så nordover i retning Nürnberg. Igjen ser vi at det kommer et voldsomt uvær. Vi må bare finne et sted og overnatte og det fort. Vi svinger inn Holzkirchen og finner et gesthause. Vi drar på bensinstasjon og kjøper et par øl. Vel oppe på rommet kan vi stå på verandaen og ha utsikt til et flott uvær. Det bråker og lyner så man skulle tro det er nyttårsaften og mer til. Men vi er tørre. Så på nyhetene dagen etter at det hadde vært store ødeleggelser den natten.

Fredag 24.juli 2009Vi vender nesa hjemover. Det vil si først til Hondaforhandleren i Uslar for å sette inn den nye likeretteren i mc. Dette blir ren transportetappe og jeg er nok ikke helt fornøyd med skjema! Ole du har glemt å legge inn for matpauser.
Mc blir satt på verkstedet og vi blir fraktet til Gasthaus Zur Erholung Johannis i en liten by like ved. Der bor vi sammen med et annet norsk ektepar som også har mc på verksted etter at oljen har rent ut. De har hatt mc der på service og er nok til irriterte og det er ikke rart. Dette var også en Honda 1100 XX.
Hva slags mc var som kunne gå i stykker på autobahn. Men det blir en meget hyggelig kveld.


Lørdag 25.juli 2009Etter frokost blir vi fraktet tilbake til Hondaforhandleren. Det er dårlig vær, det norske paret har bare hatt dårlig vær og er nok litt lei. Jeg får kjøpt meg schaps omsider, de er litt store kanskje, men det er XS så bedre blir det vel ikke. Får se om jeg kan ordne litt, skal jo ha noe og gjøre til vinteren og. Etter en stund er mcene klare og vi kan dra hver til vårt, de videre på tur og vi skal til Nødager og mc campen. Vi kjører bundesstrasse og sør for Hannover må vi stoppe under en autobahn bro for å kle på oss regnklær. Det stopper en annen mc der også og ser fortvilet på oss, shaise whether sier han og kjører videre ganske fort, han har ikke klær og skifte til og er søkk våt. Kaldt, vått og guffent men vi er enige om at vi har hatt en fin tur.

Både mc, telt og saltasker er på plass. I kveld kan vi ta en fest og feire turboturen. Vi blir godt mottatt av kjente og det er bra. Treffer også tre gutter fra Holland som skal til Norge. De har hjemmesnekra Harleyer og ser ganske tøffe ut. Vi har kjørt forbi de på veien et sted. De holder det gående med sang lenge etter at vi har lagt oss. Vi har en fin kveld og natt på campen. Gummimadrassen er defekt og vi får låne en skumgummimadrass. Den er noe smal men det går det og, støtter opp med kjørejakker på sidene og tar kvelden.



Søndag 26.juli 2009Ferja hjem går ikke før 22:15 i kveld så jeg er redd det blir en lang dag. Men det er fint vær, vi skal vaske mc og Ole har planer om å se innspurt på Tour de France.





Plutselig må vi dra. Like utenfor campen mister jeg bensinlokket igjen og denne gangen er det borte. Vi stopper så jeg får puttet en plastpose i åpningen og så bærer det mot Hirtshals. Vi spiser deilig middag på ferja. Biff med fløtegratinerte POTETER og Broccoli. DEILIG. Så finner vi en plass under en trapp og prøver å sove litt. Fra Larvik til Hønefoss blir en hard etappe. Kaldt, veldig kaldt. Men så er turen slutt og vi har hatt det coolt.
Takk for turen.

Linker til steder vi har vært

Nødager mc Camp: http://arkiv.nmcu.org/tur/turforslag/mc_touring_camp.pdf

Her er link til Villa Lövenhertz: http://www.villa-loewenherz.de/

Link til Hondaforhandleren:
http://web2.cylex.de/firma-homepage/http:/www.goldwingtrikes.de/-3995025.html

Link til Hotel I Ingolstadt: http://www.hotel-koenig-ludwig-ingolstadt.de/index2.htm

Her er en link til Grossglockner; http://www.grossglockner.at/en/

Link til CAMC club: http://www.camc.at/galerie/displayimage.php?album=14&pos=3

Pensjon Angela: http://www.schafleitner.com/en/

Link to eagle nest: http://no.tixik.com/kehlsteinhaus-2360297.htm


Om Tirpitz
Den siste tyske trusselen mot alliert skipsfart var slagskipet «Tirpitz» . «Tirpitz» lå i norsk farvann i Nord-Norge, og selv om det sjelden dro ut på tokt var det en kontinuerlig fare for de allierte konvoiene til Sovjetunionen i Nordishavet . I 1943 og 1944 gjorde de allierte flere forsøk på å senke «Tirpitz». Tirpitz» ble til slutt senket ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944 . Avro Lancaster bombefly fra RAF 617. og 9. skvadron, utrustet med Barnes Wallis tallboy -bomber, utførte bombingen. 971 av mannskapet ble drept. Av de som overlevde, ble 87 reddet ved at redningsmannskapene skar seg inn gjennom skutesiden.[1]